Heldigvis hadde komiteen sørget for litt utstlling. Veggene rundt banjerdekket blev benyttet til ophengning av billeder samlingerso,har vært en for Norge, norsk natur og norsk skibsfart verdig og tiltalende rekiame i Amerika.

Galleriet omfatter 12 Wilsebihleder, uttatt av Landslaget for Reiselivet i Norge. Videre har Norges Rederforbund 2 meget iilustrerende grafiske fremstilhinger av norsk skibsfart — et visende hvorledes seil-, damp- og motorskibene har gjort sig gjeldende i norsk skibsfart hvert år fra 1833 til 1933, og et visende hvor alle norske skib befant sig den 1. august ifjor og hvor norske hvalkokerier drev sin fangst den 1. februar i år.

Videre er der i lettleselig engelsk tekst med billeder fremstillet de forskjellige norske skibsfartsinstitusjoner, f. eks. sjøkartverket, fyrvesenet, havnevesen, losvesen, sjømanns- og maskinistsko er og statistiske oplysninger fra Sjøfartskontoret om skibsfartens tonnasje, antall av sjømenn, norsk skibsfart på inn- og utland, skibskontroll m. m. for 1933 og tilbake til 1833.

I særskilte billeder far man beskjed om lystseilasen, Norsk Bjergningkiompaini, Redningsselskapet, Sjøfartsmuseet, våre fire skoleskib, våre fiskerier, Hvalmuseet, hvalfangst for hundre år siden og hvalfangst idag, fremstillet med billeder fra Norges største hvalkokeri og verdens største lastebåt Kosmos II med alle sine hvalbåter, og billeder av fangsten på dens forskjellige trin.

Ennvidere er der billeder med tekst for alle norske fast etablerte linjer på Amerika., således Fernlinjen, Klavenesslinjen, West fal-Larsens linje, Fred. Olsens linje, Wilhelmsens linjer samt Bergenskes ”Stella Polairis” og ”Venus” og Nordenfjeldskes  ”Prins Olav” og ikke å forglemme Den norske Amerikalinje med 2 billeder av ‘Stavangerfjord og Bergensfjord med kabininnredinger etc. For alle disse linjer er det billeder, delvis av skibene og delvis også av passasjerbekvemmelighetene. Wilhelmsen og Klaveness har dessuten vakre rutekart.

Til slutt kan nevne at der også er to store billeder som har vakt særlig opmerksomhet i Chicago, det ene er ”Vikings” ankomst dertil for 40 år siden og det annet Sørlandets ankomst i år, med oplysende billeder rundt hoved billedet. Sørlan dets ankomst blev anbragt i sin ramme straks efter skibetsnkomst.

Der er ialt 40 billeder i vakre, forgylte rammer. Billedene er forsynt med nødvendig engelsk tekst, er 70 cm. høie og fra 50 til 115 cm. brede. Kopier av 29 av disse billeder skal henges op i Norsk Sjøfartsmuseum, Bygdøy.

Når jeg da hermed går over til å omtale dette tokt som begynte som et skoleskibstokt, men i 11. time blev omgjort til et utstilingstokt, vil jeg først bemerke, at jeg ikke var særlig stemt for å påta meg hvervet som toktets representant i Amerika. Det manglet ikke på lyst og helier ikke på interesse for Sørlandets tokt. Nei, grunnen til at jeg hadde mine betenkeligheter var derimot frykten for at jeg i min høie alder ved å komme ut av mitt rolige levesett og over i de mange festligheter som uundgåelig følger med en sådan ferd, skulde bli nødt til å si pass før jeg var ferdig med mitt hverv. Og når jeg endelig bestemte mig til å reise skyldtes det at skolekibets styre begrunnet sin elskverdige innbydelse om a støte til Søriandet i Montreal, med bl. a. å anføre at jeg med mine erfaringer fra Amerika og med mine mange bekjentskaper derover vilde være en stor garanti for at turen op St. Lawrencefloden gjennem kanaler og over søjene vilde bli veliykket.