Medseilernes Reisebeskrivelse

12.7-15.7  Hav. Dagene gikk i hverandre, de ble veldig like. Våknet til lunch, gikk på vakt fra 12-16 hvor vi holdt på med seiling og brasing, masteklatning, banjervasking, og fysiske vakter. Middag klokka 17; bra, mettende og variert mat, litt fritid hvor jeg for det meste koste meg på dekk, soving fra 20-23, på vakt igjen klokka 24-04 og soving til lunch igjen. Nattevaktene var kalde, men veldig koselige. Der hadde vi litt undervisning og fikk bedre mulighet til å bli kjent med hverandre.

15.7-18.7 Vi ankom Kirkwall, Orkney etter 4 dager på åpent hav. Her dro vi på sightsing og så på rester av boliger som var opp til 5000 år gamle, vi så på sirkle of stones og var på en plass vi fikk sett lundefugler. Da sightsingen var ferdig var Sørlandet flyttet til en ny havn; Stromness. Fra denne byen gikk vi på andre historiske plasser, på kino og så Harry Potter, på whiskey bryggeri og St. Magnus Cathedral.

18.7-21.7 Da vi forlot Orkney kom vi rett ut i stor sjø og masse vind. Det ble bra seiling, men så flink som jeg er ble jeg ganske så sjøsyk. Etter ett døgn på havet ankret vi opp utenfor Fair Isle. Der dro vi inn med ribben og Framover for å hilse på lokalfolket, og for å bytte ting/penger mot strikketøy. Hele mannskapet byttet brunoster mot strikkeluer, så de fikk et “nytt plagg på uniformen”. På denne lille etappen ble også en lite filmcrew fra BBC med for å la en dokumentar. Så var det ut på havet igjen. Jobbe, spise, sove. Og sjøsyk ble jeg.

21.7-25.7 Vi ankom Lerwick, med full fart på kaia. Masse liv og boder, og første kvelden ble det kjempebra parade og Crew Party på fort Charlotte. Det var meningen at det skulle være masse arrangementer og sightsinger for alle medseilerne på dagtid, men alt var fullbooket, så det ble heller en “fjelltur”. På den andre kvelden var det middag med gutta og konsert.

22. juli. Min første etappe var slutt, og de fleste dro hjem. Jeg hadde knyttet veldig sterke bånd med flere, og det var kjempetrist. Jeg fikk høre om alt det forferdelige som skjedde i Norge, at en i klassen hadde vært på Utøya, men at han kom seg unna. Det var en tung dag. Men det kom noen nye, og ting gikk bedre etter hvert. Vi ble til og med liggende værfast i Lerwick ett ekstra døgn.

25.7-27.7 Reset begynte, endelig kom vi avgårde, og det ble noen kjempebra dager på sjøen. Jeg var nesten ikke sjøsyk tross vær og vind, jeg var masse oppe i mastene, klarte å lære meg de fleste av tauene, vi lå godt an i reset og jeg ble Jocke’s “slakkemester”. Vi måtte brase hele siden for å få best mulig utnyttelse av vinden, så det stod en hel gjeng og dro i alle tauer på den ene siden, mens jeg løp og slakka på den andre siden. Det var kjempegøy.

27.7-29.7 Da vi ankom Stavanger var det liksom slutt. Vi hadde skotsk og norsk folkedans på dekk og familien min kom. Det var kos og se de igjen etter 3 uker på sjøen. Ellers gikk jeg for det meste rundt på kaia med andre. Men jeg var klar over at turen var slutt, og det var veldig trist. Da jeg skulle mønstre av kom tårene, og jeg innså hvor utrolig fantastisk turen hadde vært. Forhåpentligvis vil jeg om ikke alt for lenge bli med igjen. Og mye av det er takket være mannskapet. Det var en fantastisk hyggelig og inspirerende gjeng. Jeg følte jeg vokste masse på turen og angrer ikke et sekund på at jeg ble med. Jeg har hatt en opplevelse jeg skal ta med meg for resten av livet.

Tusen takk for turen,
Hannelore Olsen