I Staterne

Til Verdensutstillingen "A Century of Progress", Chicago

Under H. M. Kongens Beskyttelse

av

Magnus Andersen

Særtrykk fra Norges Handels og Sjøfartstidene, Oslo 1933

 

Dokumentet er delt opp i flere deler og vil bli publisert etterhvert som delene er klare.

 

Innbydelse var mottatt fra borgermesteren i Buffalo og vi gikk 18 mil ut av vår vei f å an- løpe denne by. Vi avgikk fra Port Colborne om formiddagen og blev straks efter mottatt av en kystbevoktningsbåt med mottakelseskomiteen ombord. Været var vakkert til vi nærmet oss moloen utenfor Buffalo. Med slepebåt forut og akter var navigering og manøvrering helt overlatt til de 2 slepebåter, Det hadde i det siste kvarter brygget og til en byge, og det var begynt å regne sterkt og blåse fra vest. Slepebåtene fortsatte dog inn i havnen hvor Sørlandet skulde svingerundt. Orkanbygen var på sitt høieste da skibet lå tvers i havnen med vind fra siden. Plutselig brekker sleperne, 9 toms nye manillatrosser, en efter en, med den følge at Sørlandet rendte inn i en brygge som ble en del beskadiget, en skade som blev betalt av interesserte i Buffalo.

Da bygen var over blev skibet uten i ha lidt noen nevneverdig skade, fortøiet ved foten av Mata Street i Buffalo. Om eftermiddagen blev officerer, mannskap og gutter som byens gjester kjørt ut til Niagara Falls. Under turen derut fikk man te virkningene av stormen. Huser var blåst overende eller stod uten tak — store gamle trær lå veltet eller brukket kraftledninger etc. i uorden o. s. v. Fem mennesker 51ev drept. Niagara Falls var naturligvis et prektig skue med de svære vannmasser styrtende ned fra en holde av over 100 meter. Blandt vertskapet i Buffalo var fhv. konsul Kielland og hans svigersønn bokhandler Hagen, og konsulen interesserte sig meget for toktet og for guttenes underholdning.


 

 I Amerika driver man for tiden med store omkostninger opplæring av unge gutter som vil bli sjømenn i handelsmarinen og de læreanstalter er nu opprettet i flere stater og endog i flere byer i samme stat. Guttene går under navn av seascouts i Buffalo var der ca. 600 av dem, i Detroit og Chicago ennu større antall, De er delvis lønede og delvis frivillige. I Buffalo var guttene under ledsagelse av endel av mannskapet disse sjøspeideres gjester, mens byen var officerenes verter ved en middag sarmme aften. Det var meningen vi skulde forlate Buffalo den neste morgen, men vi bev dessverre av mangel på slepebåt oppholdt der i 2 dager, således at vi ikke om til Detroit før søndag moren. Slepningen fra Buffalo utførtes av et av Boland & Cornelius’ store lastobãter. Denne slepning ble utført gratis efter anmodning herom fra Mr. Sneath generaldirektor for Union Carbid Co.

I Detroit var der gjort store forberedelser for en festlig mottagelse. Mottagelskomiteen, konsul Carl Moe, direktørene E. 0. Christiansen og Norman Søderlund, Ingeniørene Per Valboe og Muller og Dr. George Christiansen, kom om bord kl. 5 om morgenen. Straks efter var vi på slep opp Detroit-floden av en av Henry Fords taubåter og kl. 12 Iå Sørlande til fortøiet ved Detroit yachtklubbs brygge på Belle Island, en stor øi nu utlagt til park hvorom det fortelles at den opprinnelig blev kjøpt av indianerne for noen flasker whisky. Lunsj blev servert I klubben og festlighetene fortsatte tiI aften g sluttet med at den store park rundt klubbhuset bier illuminert.

Blandt de mange amerikanere som interesserte sig meget for Sørlandets ankomst og opphold i Detroit må jeg først og fremst nevne bilkongen Henry Ford. 2 av hans menn hadde ordre til å stå til tjeneste for mottagelseskomiteen. Hans folk loddet opp farvannet inn til seilklubbens brygge. Mandag den 12. juni var officerer, mannskap og gutter hans gjester det meste av dagen,

 

De blev hentet av hans egne biler og busser kl. 10 formiddag, og kjørt ut til hans fabrikker, ledsaget gjennom hans håndverkskole og fikk derefter se hvorledes han lager en bil på 50 sekunder. Kjørte så rundt hans store eiendommer til administrasjonsbygningen. Her blev der servert lunsj i en såkalt cafeteria, hvor hver enkelt med et stort brett forsyner sig som ved et smørgåsbord. Og det blev sikkerlig for mange av guttene en større lunsj enn de i øieblikket hadde godt av. Efter lunsjen kjører man videre til Henry Fords museum eller rettere sagt museumspark ti det er en samling gamle byggninger som er flyttet dit fra for skjellige steder, og oppført i et stort parkanlegg hvor man blev kjørt rundt i gammeldagse kjøretøier av kusker i dertil svarende livreer. Her var blandt de mange bygninger med interessant innhold også skolehuset og den pult Ford hadde sittet ved somgutt, jernbanestasjonen Smith’s Creek, hvor en konduktør hadde kastet av hans venn Edison da han var ansatt som avisgutt ved jernbanen, men hadde vært så uheldig at han satte fyr på en jernbanevogn under sine eksperimenter med kjemikalier. Til slutt kom vi til huset hvor Edison hadde sitt verksted da han fant opp den elektriske glødelampe, og denne 2 etasjes bygning med alle, sine opprinnelige maskiner blev passet og vist frem av en distingvert herre på 70 år som hadde vært Edisons assistent da glødelampen blev oppfunnet. Utenfor denne bygning står verdens første elektriske jernbanetog. bygget av Edison i 1820.

Og mens guttene står samlet utenfor Edisons hus kommer hr. Ford ifølge med sine mange bedrifters administrerende direktør, dansk-amerikaneren Sørensen, for å hilse på oss, og da særlig på guttene. Hans interesse for ungdommen er nemlig stor. Dette hadde vi sett beviset for i hans moderne teoretisk-praktiske skole som han opprettet i 1916 med 6 elever og 1 lærer, mens der nu er 1800 gutter og 100 lærere. Skole- eller læretiden er 4 år, og opptagelsesalder mellem 14 og 18 år. Alle guttene er lønnet med 9 dollar pr. uke. Hr. Ford hilste først på konsulen, kapteinen og mig, hvorefter han slo av en passiar om Vikingferden 1893. Han husket også at jeg hadde hatt en samtale med ham da han i 1915 besøkte Oslo med sitt fredsskib.  Derefter håndhilste han på hver enkelt av guttene, og ønsket dem velkommen til Detroit. Før han gikk bemerket han at det var en pen samling gutter vi hadde bragt med oss til Amerika.

Tirsdag morgen kom igjen en av Fords taubåter og slepte Sørlandets ut i innsjøen St. Clair, hvorfra Boland & Cornelius’ båt fortsatte slepningen over Huronsjøen gjennom Mackinawstredet og over Michigansjøen til Milwaukee. Her blev Sørlandets av en taubåt slept inn på havnen hvor det ankret kl. 10 fredag 16. juni. altså i god tid for å nå Chicago på Norgesdagen.

I Milwaukee fikk toktet igjen en festlig mottagelse, idet konsul Rove hadde satt sig i spissen for en komite på et snes medlemmer. representerende 4 losjer og 2 kirker. Der blev avlagt visitt ombord av borgermesteren, av by- styrets ordfører, av president og medlemmer av havnekommisjonen, politisjefen m. fl. Alle disse herrer deltok også i den store bankett som blev holdt lørdag aften, og hvori deltok 450 personer. Tilstede var også guvernøren i Wisconsin og jernbanekommisæ r 0. P. B. Jacobsen ifra Minnevpo1is. Her gjorde en norskamerikaner i fjerde generasjon, advokat Neprud, sig særlig bemerket med en tale for guttene på norsk, Søndag 18. juni var der arrangert en utflukt hvori der deltok ca. 500 personer som i over 100 privatbiler foretok en interessant kjøretur gjennem veldyrket land, oppdyrket hovedsakelig av norske utvandrere. Turen gikk til Heg Memorial Park hvor der blev holdt gudstjeneste og senere servert lunsj i parken av nordmenn bosatt i Muscego og omegn. Og dermed var da de store festligheter som blev holdt i Milwaukee for SørIandet og alle dets gutter avlsuttet